Jeg har visst dere var den skyldige ganske lenge.
Og det å bli tatt livet av i øyeblikket man åpner munnen og få merke hardere slag hvor bedre argumenter jeg har kommet med har underbygget det.
Også deres motstanderes handlemåte.
Dels har de handlet som dere. Dels har de vært uhyggelig mye mer snille.
De har stort sett handlet på en mennesklig om enn vanvittig og fortvilt måte til tider.
Og måten enhver tilknytning til omverdenen har blitt regelrett saget ned vitner om en skyldserkjennelse hos dere som mangler sidestykke i historien.
Det at Dara føyer seg inn i rekken av godkjennere av det neste skrittet av aksjonsplanleggingen finner jeg derimot formidlende.
Det at gamle årforkalkede kjærringer planlegges brukt som avslutter finner jeg også ganske nært en erkjennelse hos dere som ligner humor.
Men bare nesten.
Nei.
Jeg kan ikke frikjenne dere.
Gå til noen andre.
Jeg har derimot gitt en ganske utfyllende gjennomgang av scenarioet kan dere fortelle neste forvarsadvokat.
Ps: Den årforkalkede dama har en forhistorie med fyrstikker. Og jeg har nettopp fått en tekstmelding fra en person som har stjålet ganske grovt her at stearinlys er svært brannfarlig. Det virker derfor som mennesker som har gått over streken er redde.
Jeg vil si med god grunn, hvem hadde ikke vært det?
Allikevel. Hva har de å frykte? Så langt jeg kan se har jeg ikke noen som helst støtte overhode.
Ux står som en brannmur mot enkelte anklager jeg har kommet med. Etc.
Allikevel kan jeg påstå at jeg har noen fiender som respekterer meg.
Og det er vel det eneste man ikke kan bruke mot meg (det var en ironi).
Slapp av bygdebarn.
Dere blir passet vel på.
