Rat NaZ's blog: "Godess Elisabeth"

Hva betyr låta Blue Suede Shoes? Har det noe med Sverige å gjøre som Brian trodde da hans mindreårige kjæreste påstod at han hadde gjort henne gravid? Jeg søkte raskt på låtvalgene hans og Blue går igjen på 10 titler umiddelbart. Blueberry Hill. Blue River. Blue Christmas. Osv. Vi har Blue Eyes Cryin In The Rain på det nest siste albumet fra '76. Og vi har selvfølgelig Moody Blue som avslutning på karrieren. Elvis visste at en tilbedelse av kvinnen måtte skape problemer for ham. Dels i forhold til Pricilla opplagt. Hun ble lei av å være husmor. Men først å fremst er dette amerikanerens problem. Han må forholde seg til ganske mange gudinner. Den sorte. Indianerkvinnen. Den hvite (Hør A Thing Called Love med både Elvis og Cash og gjett om Cash lærte noe av konas forelskelse i Elvis) Og japanerinnen. Det er en håpløs oppgave. Men Elvis klarte det. Buffy bor på Hawaii. Og hennes Soldier Blue er en alvorlig irettesettelse som handler om den egentlige hindringen som Elvis aldri kunne passere. Den hvite amerikaneren har et ansvar som kun kan løses ved at de setter seg ned med fredspipen (dvs begynner å røykle igjen...) Blue Suede Shoes innebærer en vilje til å slikke en kvinnes støvletter. Og bruke sine tårer til å få dem til å skinne. Hverken mer eller mindre. Hva innebærer dette? Det innebærer at dere er nødt til å gå veien til Egypt om igjen. Det vil si kvinnene. Og dere er nødt til å gå den veien alene. Dere kan ha med dere menn, men de har ingen annen funskjon enn lakeier og slaver. Og dere må begynne å huske at dere allerde har gått den veien en gang før. Hvis vi husker på kvinnens tendens til å styre i det skjulte gir det en bra innfalsvinkel. Å styre i det skjulte innebærer å la han som tror han styrer få viljen sin. Det var kvinnene som møtte og forsto Isis. Og det var kvinnene som lagde gudeverdenen. De skapte mytologien. Men dere lagde den fra en Elisabeth Nietzsche - synsvinkel. Bror Friedrich gjorde nøyaktig det samme med henne som utgangspunkt som de mannlige prestene i Egypt gjorde med sine kvinner som utgangspunkt. Og han som dem var klar over den situasjonen. Da han ble gal hadde Elisabeth ingen mulighet til å kullkaste filosofien i sin retning. Hun endte opp med vennskap med Mussolini og en gråtende Hitler i sin begravelse. Poenget er at en Naomi Asano aldri vil komme fram til en forståelse uten veien dit. Det samme gjelder frigjorte kvinner overalt. Uansett hvor dere befinner dere vil dere automatisk bli spist opp av Julius eller tro at dere styrer sammen med ham. Jeg sier ikke at dere ikke vil få en viss tilfredstillese av å samarbeide med tyranniet. Og jeg ber opplagt heller ikke for forståelse for min vanskelige stilling. Løsningen vil uansett kun bli et nytt speilbilde av Egypt løsrevet fra sin sammenheng. Og med en farlig likhet med Roma der det hele tiden står foran et snarlig fall. Dere har muligheten til å gå en vei dere allerede har gått og som dere vet er riktig. Mennene vil uansett være uenig med dere. Faraoen i Egypt gjorde bare det han ble bedt om. Løsrevet fra Egypt prøver han febrilsk å komme tilbake til en situasjon hvor han er den virkelig styrende. Og han er det alle andre steder enn i møtet med Gudinnen.

Nå som Japan og England er slått ned i støvlene kan vi begynne å tenke på den egentlige fienden. Romerne. De er den eneste virkelige hindringen mot en oppvåkning om Egypt og de er mange. Romerne holder Ux oppe i sin illusjon om å være europeere (Alle veier fører til Rom). Roma har både parlamentarismen og tyranniet. De har Kleopatra i sin hule hånd. De har (hadde) Romolus. De har et mangfold av gudeskikkelser med et så solid grunnlag som Hellas og de har den katolske kirken. Roma er troen på Europa. Og det er fraskrivelsen av Egypt. Roma er allikevel også grunnlaget for en falsk internasjonalisme. Men før vi fortsetter plyndringen av Italia så drar vi tilbake til Egypt. Jeg tror jeg har funnet en løsning med Amon-marerittet som startet helvetet. Amon er ganske sikkert en mannlig løsning på et forsøk på å få kvinnene med i styringen av Egypt opprinnelig. Og som bilde er det håpløst og glimrende samtidig. Det sier noe om flokkinstinktet til kvinnen. Noe som gjorde det mulig å overhode dra tibake til Afrika og undersøke hvor vi kom fra. Og som speilbilde av Isis er det latterlig og nedbrytende. Poenget er at med kvinnelig medskapning trengs det to innfallsvinkler. Det er umulig på annen måte. En mann kan umulig skjønne kvinnen som noe annet enn en sau og som en løve langt fremme i horisonten. En kvinne kan vanskelig være enig i tolkningen, og uansett har hun mulighet til å bidra til en nøyansering. Ellers står hun i fare for å slå seg til ro med menn som dyriske og seg selv som åndelig og høytsvevende eller som japanerne å ta rotta på bikkja og spise den. Begge deler er opplagt reelt feilaktig. Dessuten er Egypt bygget opp med en to-sidethet i utgangspunktet. Isis er både en del av Egypts gudeverden OG hun er den egentlige og reele guden. Samtidig. Dette henger dels sammen med at det dreier seg om et møte med det vi kom fra. Afrika er stedet liv utviklet seg på jorda. Les GT og se om dette stemmer gamle mann. Jeg vet ikke om du har sett tarotstokken min? Den ble laget som et svar på gamle spåkoners tendens til å snu kortene opp-ned og lage en "omvendt" tolkning. Ved å lage en stokk med to bilder, en rettvendt og en opp-ned, hadde den gamle heksa noe virkelig å arbeide med som passet med hennes lynne. En annen fyr fra Australia, Zach Wong, har gjort noe lignende, men selv om hans tegninger er bedre, er min stokk adskillig finere og mer orginal. Og mer i overenstemmelse med kortenes betydning. Dessuten er min løsning slik at ved å snu kortet får hvert bilde en egen betydning. Hans kort har den rettvendte øverst, min har den rettvendte nederst. Hans kort smelter sammen. Mine er mulig å se separat. Billedmessig skulle det være mulig å nærme seg egypternes gudeverden på den måten. Og hvis man ønsket å smelte dem mer sammen enn strengt adskilte realiteter bruke mr Wongs løsning. ... Ja, samma faen.

Nå som Japan og England er slått ned i støvlene kan vi begynne å tenke på den egentlige fienden. Romerne. De er den eneste virkelige hindringen mot en oppvåkning om Egypt og de er mange. Romerne holder Ux oppe i sin illusjon om å være europeere (Alle veier fører til Rom). Roma har både parlamentarismen og tyranniet. De har Kleopatra i sin hule hånd. De har (hadde) Romolus. De har et mangfold av gudeskikkelser med et så solid grunnlag som Hellas og de har den katolske kirken. Roma er troen på Europa. Og det er fraskrivelsen av Egypt. Roma er allikevel også grunnlaget for en falsk internasjonalisme. Samtidig er jeg inneforstått med at knusingen av Roma også innebærer kollapsen for vesten som vi kjenner det. Ja, samma faen.

Hitler er den eneste forståelseshorisonten som er interessant i forhold til en oppvåkning om Egypt. Som sagt gir Jesus en direkte forbindelse til Isis, og muslimene bor faktisk i Egypt. Israel var som fenomen en motsats til Egypt og de hadde i utgangspunktet ingen ønsker om å være noe mer enn det. De har aldri prøvd å frelse noen. Romerne er også en motsats til Egypt, men de brukte opptagelsen av den speilvendte virkeligheten til å lage et verdensrike. Dels bygd på Alexander og dels ved giftemålet med Kleopatra. Romerne er det store problemet sammenlignet med jødenes religion. Japan og asiatene kunne knytte seg til Hitler og han kunne knytte seg til dem fordi de sto i den samme situasjonen. Asiatenes vei til den egyptiske religionen er i utgangspunktet stengt. Det er årsaken til at Kina fant en stabilitet i kommunismen. Hitler er interessant fordi han kom til en oppvåkning om Egypt, dels via Hess og del som en skjult del av Nietzsches filosofi. Men først og fremst fordi Elisabeth Nietzsche hadde tatt til seg Salome som Gudinne i NT og gjort henne til en del av seg selv. Da Elisabeth døde på tidlig 30-tall sto derfor Hitler totalt alene igjen med sin skjebne. Hva innebar den skjebnen? Hitler er alt grumset ved Egypt som vi hadde rensket bort fra våre liv. Dels via Jesus som frelser, men også som en konsekvens av en avsluttende Ra-religion i Egypt som Jesus kan sies å være en del av. Romerne er på samme måte en del av den avslutningen. Dels med avvisningen av Egypts gudeskikkelser ved tilknytningen til dem via Ulvemoren ca 400 f.kr. Og ikke minst ved at de som verdensmakt maktet å overskygge Egypt totalt. Vi tror fortsatt at det lille landet virkelig skapte noe. Imidlertd er de kun hjemkomsten av grekernes lån av Egypts visdom da Egypt tok farvel. Hvis vi sammenligner Amon og hans vei fra Guddom i Egypt til en sammenslåing med Ra og deretter en sammensmeltning av alle gudeskikkelsene til Ra som avslutning kan vi se det som en fallitterklæring i forhold til en kvinnelig tilnærming til Isis og et uoverstigelig problem ved kvinnelig mulighet til makt som vi kanske idag nærmer oss en løsning på. Men vi kan også se det fra mannens synsvinkel. Amon smeltet sammen med Ra kan sees som et ønske blandt de mest råe innbyggerne og de mest brutale delene av oss selv som menn om å komme oss vekk og la sauen brenne. Amon-Ra er sånn sett den første Heksebrenningen. Men det var dermed en falitterklæring med ekstremt dype konsekvenser. For selv om vi skulle klare å gjenskape et Egypt med en virkelig kvinnelig synsvinkel har vi essensen av religionen vandrende rundt i de germanske åsene. Hitler er villig til å ofre seg som kriger for Egypt. Og han er villig til å nedgradere seg totalt med jødeutslettelsene for å oppnå det. Men han er ikke interessert i å reise tilbake. ... Det burde derfor være mulig å sammenligne de to (metafysiske) realitetene. Hva er årsaken til kollisjonen? Årsaken kan kun være Isis som Gudinne. I en mannlig vinkling er hun så og si usynlig i mytologien. Hun er synlig i kampen mellom Osiris og Seth og hun er synlig som morsfigur for Horus. Og hun beveger seg med letthet rundt i den verdenen ellers også. Ingen påstår at hun er viktigere enn de andre eller at hun er unødvendig. Ingen påstår at hun er den eneste. Hun er like naturlig som jorda vi går på. Ved å snu på mytologien mot en kvinnelig vinkling blir hun veldig synlig. Hun skjærer igjennom i Amon-skikkelsen. Og hun fargelegger kvinnen som gudommelig og gir den mulige slutningen at ettersom vi blir ett med Osiris i etterlivet kan vi ut fra en kvinnelig vinkling si at vi blir ett med Isis. Og den neste tesen blir at en kvinne ER Isis. Problemet er synlig i den kristne kulturen og særlig i frikirkene. Kvinnen har begynt å anse seg selv som gudommelig. Og vi har begynt å behandle dem som det også. Dette er ikke et problem sett separat. Problemet dukker opp ved å forholde oss til Egypt slik det var for 4000 år siden. Og det er tilfelle for de fleste av oss. Vi lever virkelig der... Og uansett blir vi aldri helt kvitt de delene av oss selv.

Jeg er Hitler. Jeg ser ikke noen annen vei videre. Jeg er nødt til å gå i hans fotspor. Jeg har påstått at det ikke er mulig å forstille seg Hitler uten jødeutryddelser og tyrrani. Samtidig er Hitler en del av sammenbruddet av kristendommen. Og han er avslutningen på en utvikling som via Nietzsche forsøkte å stake en kurs videre fra det sammenbruddet. La oss si at jøder og kristne på en mirakuløs måte var borte fra jordens overflate. Omtrent som i bøkene Left Behind. Vi sier derfor at jeg, Hitler, skal forsøke å stake opp en kurs for verden. Det er min oppgave. Jeg har tyrannsik mulighet til det. Og la oss si at det finnes sider av den historiske Hitler som viser en person som går den veien. Jeg må for det første forholde meg til religion. Romernes gudeverden kan synes uinntagelig. Dels vil Mussolini som konkurent være for farlig. Jeg vil framstå som en logrende hund ved siden av fyren. Samtidig er romernes gudeverden umulig å forholde seg til. Og vi har forbindelsen mellom grekerne og romerne. Det leder tankene mot menn i toga med sterke homofile tilbøyeligheter. Hitler-Jugend blir noe helt annet enn det jeg vil fremelske i dagen ungdom. Roma vekker også minner om germanske berserker som stormer inn i palasser og river ned skulpturer. Ja. Derfor vil den norrøne mytologien kunne være behjelpelig for meg som germaner. Men kun som det. Jeg lager derfor en nølende nesten-religion med de norrøne gudene. Det er en start. Så får vi se hvor det leder meg. Samtidig vet jeg at jeg ikke kommer unna et oppgjør med Musso. Med Hess ved min side har jeg kommet til såpass innsikt i Egypt at den religionen umulig kan forbigås. Det vil dessuten være en mulig måte å slå ut min konkurrent på sikt. Problemet er bare at hvis romernes og grekernes religion er bygget på Egypt, er det ikke da en stor fare for at mine norrøne helter også er det? Kanskje via en omvei om Russland? Snorre påstår jo at Odin var en russisk fyrste. Jeg ringer Hess og vi tar en ferie i Spania. Vi sitter med hver vår drink og skuer over til Marokko. "Jeg hører Elisabeth har bygget opp igjen biblioteket i Alexandria?" "Hm. Gud vet hva hun prøver på. Hun kjedet livet av seg i et bibliotek i 50 år. Skulle tro at hun ville gjøre alt annet enn å bestyre bøker. Det er ironi. ONDSKAPSFULL ironi. Som alt annet den dama har gjort. Hun prøver å narre meg over. Denne gangen har hun imidlertid gått i sin egen felle. Hun kan sitte der og vente på at noen gamle tanter ønsker å lese Friedrich på swahili" "Narre deg over ja. Det får meg til å tenke på Overmennesket. Hele poenget er tydeligvis å snuble i dørstokken? Hvordan i helvete komme fram ikke sant? Samtidig er vi krigere. Vår stolthet ligger i å gå under. Du går ikke ut i felten med tanker om å overleve." "Jeg skjønner hvor du vil. Det også minner mistenkelig om Egypt og deres gudeverden. Jo, det er klart jeg ser parallellen mellom Valhall og å begynne å mistenke at man er Osiris. Jeg foretrekker imidlertid en ærefull død. Nei, jeg er overbevist om at Nietzsches mening er at vi som alltid gjør dette for kvinnene. Vi lager ærefulle historier om oss selv mens vi vet at de er målet for ferden. Vårt mål er høyest å få besøke Elisabeth i Alexandria"

Sitat: The present Royal School of Pforta, which was formely a Cistercian Abbey, lies in a completely isolated position bettween K and Naumburg, in a very charming and fertile valley; for the old monks always built their monasteries in spots where they found the three W's "W's Wiese, Walder, Wasser". Ganske merkelig ikke sant? At the World Wide Web har samme benevnelse som Elisabeth nevner i The Young Nietzsche. Og enda mer merkelig er det at kapittelet om Pforta, skolen som Friedrich gikk på da han var 14 år, like etter introduserer legen dr Zimmerman. Vi kan gå ut fra at han var jødisk og Elisabeth påstår at fyren behandlet den håpefulle svært dårlig. Enhver diagnostering var bevisst feil. Friedrich hevner seg ved å kalle fyren fru Zimmerman. Noe han uheldigvis overhørte. Det er den første antijødiske beskrivelsen i boka. Dr Zimmerman. Vi har Lennons Dr Robert som en beskrivelse av Dylan. Og vi har the Tin Mans merkelige forbindelse til Dylan. I tillegg har vi data-alderens mulighet til manipulereing og tyranni. Det var bare en introduksjon til gruppa the Damned. Theatre Of Hate kaller sin generasjon (81-generasjonen) for Children Of The Damned. Punken avslørte at alt ikke var så bra. 60-tallet inneholdt ikke bare blomster. Men mer enn det antyder "the Damned" at England er et fortapt land. Vi har de to Chamberlains, forfatteren og politikeren, som danner et bilde av en stormakt i desperasjon stående overfor undergangen i begynnelsen av 1900-tallet. Som et bevis på dette kan vi si at hvis en engelskmann skulle prøve å gjenreise Englands storhet ville han måtte dra den historien med seg. England er direkte medskyldige i nazismen. Et styrket Ux og med deres symbolske forbindelse med Frankrike via Eiffeltårnet og Frihetsgudinnen førte til at England så mot Tyskland. England sto som et verdensherredømme i fritt fall. Nazismen er sånn sett i bunn og grunn England. Englands rolle som årsak til nazismen og jødeutryddelsene er egentlig det eneste poenget som gjenstår i gjennomgangen av den andre verdenskrigen. Tilbake til gruppa the Damned. Da Marc Bolan knyttet seg til den gruppa og som representant for glam-generasjonen var det et merkelig trekk. Han kan ha sett punken som en avart av Tolkiens Orker som sagt, men det kan også være en annen årsak. Vi bruker Wayne County som referanse: "Cos he knows he's hellbound" Sangen refererer til Bwie. Og Bolan var Bwies eneste venn i glam-flokken. Bwie kan ha sagt at han var Hellbound, som en bekjennelse. Et oppriktig forsøk på å være ærlig overfor en nær venn. Vi har sett at Bolan lagde sitt eneste bra album Slider på sin venns historie. Men var det en hyllest? Nei. Det var en latterliggjøring. Og tilknytningen til gruppa the Damned viser det. Han, som alle andre, skjønte ikke hva det å være fordømt innebærer. Bwie er Englands grusomme skjebne.

Jesus' bilde med seg selv som symbolsk brød og vin er spesielt. Og det kan ikke forstås uten en egyptisk forståelseshorisont. Hvis vi fra nattverden går til Jesus som Hest og derfra litt mer spesielt som Zebra er det mulig å gi en tolkning. Zebraen lever i Afrika. Og den er blandt andre ikke-kjøttetere et bytte for løvinnen. Men i det minste lever den der. Plasser en hvilken som helst hund på steppene og den er død. Det samme gjelder en ulv eller en bjørn. Jesus har derfor forholdt seg til den egyptiske mytologiske realiteten og løst problemet. Det er Anubis som ikke tør stikke hode fram av hulen som er problemet. Jesus kommer til å leve evig i Afrika om enn kanskje ikke i Kina. Innsikten om at situasjonen er horror gjør det mannlige bildet på seg selv som en ynkelig hund fastlåst og tragisk. Og ved å gjøre kvinnen til en Sau gjorde vi hele livet latterlig. Det er derfor Hunden som konsumerbar og svært motvillig brød og vin vi må oppholde oss ved som problem.

Det stemmer ikke. Det er ikke vanskelig å se positive egenskaper med hunden. Dens trofasthet. Og hvis vi ser menn samlet som en flokk hunder og at alle er like burde det gi en viss styrke i seg selv. Selv en utstøtt hyene fra flokken burde kunne se dette. Vi har dessuten hunden som menneskets følgesvenn. Vi har hatt mange 1000 år på å venne oss til den. Vi må derfor gå tilbake til utgangspunktet. Anubis som Sjakal og Guddom i Egypt. Selv om balsamering og gravkammer kan sees som noe positivt utfra en egyptisk forståelseshorisont er det mulig å se Anubis der som at egypterne forsøkte å gjemme han på en eller annen måte. Men Anubis i gravkammeret er heller ikke det første utgangspunktet. Han kan bare sees via Løvinnen (og Løven) som mål. Løvinnen sees på avstand via sjakalen. Og Sfinxen forteller den samme historien. Det betyr at Sjakalen (mot Løvinnen) står overfor en styrkeforskjell som er vanvittig. Sett en sjakal og en løvinne sammen i et bur og du har kun en kvinnelig hovedrolleinnehaver. Sjakalen er den svake part og det fører fram til Isis som den andre betydningen av scenarioet. Men kun sett som kampen mellom mann og kvinne er det en kamp som er tapt i utgangspunktet. Sjakalen som realitet i Egypt er nøyaktig like godt stekt og konsumert som du kan tenke deg en hund servert på en restaurant i Kina. Menneskets hundesides fortvilese ved å se seg selv handler om den innsikten. Og det fører til en konklusjon: Amon som skjult kvinnelig gudinne ble innført i Egypt for å oppveie den totalt ubalanserte styrkeforskjellen mellom Anubis og kvinnen som mål via Sfinxen til Løvinnen. Sauen, som et bilde på kvinnen, er der kun for å trøste.

Og min påstand er at bikkja ikke bare har en motvilje mot å se seg selv som bikkje. I øyeblikket det intreffer blir den til noe annet. Rent og intenst hat. Ekstrem depresjon. En mann kan se en kvinne ligge med en hund og finne en pervers glede i dette. I øyeblikket han skjønner det er et bilde på seg selv vil han fraskrive enhver forbindelse med kvinnen. Han vil skille seg eller drepe henne. Hva er årsaken til dette? Hvorfor er det et bilde av en krøsjet bulldog på petterø-pakka mi? Dreper sigaretter bikkjer? Ja. Det var derfor Nico ble kalt Nico. Det skapte en balanse i personligheten hennes. Hatet mot bikkja er dessuten gjensidig. Lupin blir drept i Rollarounds siste bok om Hate Potter. En kvinne kan umulig vedkjenne seg bildet untatt ved total kontroll. Oppdagelsen av ens egen hundeside er derfor noe generelt negativt. Det fører til påstanden om at menn er menn og helst bør holde sammen i mannlige aktiviteter. Og at deres kontakt med kvinner har og skal ha form av tøffe beseiringer. Hvis det ikke er tilfelle vil mannen umiddelbart føle seg som en kvinne. Min tese er igjen at årsaken til dette er faren for at bikkja blir avslørt. At den ser seg selv. Og bikkjer med selvinnsikt i flokk har ingen større styrke enn en enslig filosoferende hund. Dette fører til antagelsen om at bikkja mangler et forbilde. Den mangler en farsfigur. Den mangler noe å se opp til i øyeblikket den ser seg selv. Men stemmer dette?

Elisabeth ble gitt et lite lam i barndommmen. Og utfra biografiene om broren som hun skrev var dette en viktig opplevelse for henne. Det er godt mulig at lammet var et bilde på den døde lille-broren Joseph. Og det er mulig at det var morens måte å fortelle om en utroskapshistorie mellom henne og en jøde, noe som førte til brannen Elisabeths far var med på å slukke (og at han selv antente den) og at i tillegg den opplevelsen førte til farens død like etterpå. En oppvåkning om hva som hadde skjedd kan ha ført henne inn blandt jødehaternes rekker. En klan broren hadde introdusert henne for via Wagner. Elisabeth fikk lammet som et bilde på seg selv på avstand. Hun kunne som kvinne umulig bli en føyelig og snill kone. Og hvis du leser henne viser hun dels en fantastisk styrke, men den er iblandet hat, misunnelse og en desperat fraskrivelse av forbindelsen til moren. Elisabeth var noen år yngre enn broren. Men allikevel var det henne som tok initiativet til det seksuelle forholdet mellom dem. Dette skjedde allerede tidlig i deres barndom, da hun krøp opp i sengen hans for å varme seg. Det førte til et seksuelt misbruk av unge Friedrich, noe som egentlig er vanskelig å tenke seg reelt sett. Hvis han ikke hadde vært åndssvak. Noe han også endte opp som. En liten pike som tar initiativet overfor en litt eldre bror kan umulig sees som seksuelt misbrukt. Og misbruket foregikk også fra hennes side ved beføling av ham. Hun tok til seg hans styrke. Da han ikke hadde avvist henne, og kun hadde mulighet til å motta hennes "kjærtegn" var rollene mellom dem fastsatt en gang for alle. Ved å snu rollene ville E umiddelbart framstått som et misbrukt barn. Og F ville også ved enhver anledning senere framstått som en misbruker, da de begge var blitt undgdommer og ved senere anledninger. Elisabeth levde sammen med broren sin i årene fra 1890 til 1900 nøyaktig som de hadde levd sammen i barndommen og det var også den relle situasjonen hele tiden. Untatt perioden med F's forelskelse i Lou Salome. Men sett som en gudinne i NT (og Johannes i fengsel med en hodekuttende herskerinne utenfor) og dessuten som et bilde som peker mot Isis i Egypt var F's kontakt med Lou kun en virkeliggjøring av det livet han allerede levde. Forbindelsen med Lou var E mektig irritert over. Men det muliggjorde samtidig at hun kunne ta til seg den virkeligheten. Salome i Bibelen ble et bilde på henne selv. Elisabeth som person er den første som virkeliggjør muligheten til å snu kvinnen som sau (hore og voldektsmulighet) totalt på hodet. Hun viste det er mulig å ligge med en strengt kristen person som broren var. Og hun utviklet det med forholdet til Førster i Paraguay. Med broren som åndssvak og Førster som forgiftet offer i Paraguay hadde hun maktet å ta kontroll over Hesten som bilde på den kristne mannen og Bikkja som den jødehatende voldsmannen som Førster kan sees som.