Muslimene har Allah.
De har som den eneste religiøse retningen kunne bosette seg i Egypt permanent.
De kristne har Jesus.
Han gir en direkte forbindelse til Egypt og Isis.
Dessuten er han sammenføringen mellom to splittelser, Israel og Rom, som motsats til Egypt med den katolske kirken i Roma.
Naturreligionene har en klar forbindelse til Egypt. Samer og buskmenn finner en forståelse der.
Indianerne har en historie med naturreligion og pyramidedannelser skapt uten kontakt med resten av verden.
Ingen av de historiene byr på noen problemer overfor Egypt.
De som kan ha problemer med Egypt er Israel opplagt nok.
Dessuten vil en norrøn mytologi vise seg som en bastard.
Men det store problemet er Asia.
Asiatene avslører splittelsen i vesten.
Spørsmålet er om de har noen som helst mulighet til en innfalsvinkel mot det helhetlige sentrumet som muslimene, de kristne, jødene, de verdslige/a-religiøse og naturreligionene springer ut fra.
Hvis vi tenker oss muligheten for en samlet forståelse for Egypts betydning, står Asia (Japan, Kina etc) der i fare for å bli et nytt Israel?
Grunnen til at jeg spør er dels Yin/Yang-siden av asiatene.
De har en grunntro på tilværelsens to-sidighet og hadde ingen problem med å se at vesten var gått av hengslene.
Den andre årsaken er mitt eget arbeid med den splittelsen, billedgjort i pyramider, to søyler og møtende søyler, over en periode på 20 år.
Avslutningen på det arbeidet var skulpturer som lignet påfallende på Twin Towers-scenarioet.
Og løsningen var der at det ikke finnes noen gangbar vei til en total helhet.
Problemet er at ved å stå i den Yin/Yang - situasjonen og beskue verden vil man heller ikke kunne bli en del av den og man vil kun se problemet.
Og den eneste måten å takle livet som en Yin/Yang virkelighet er kontroll.
Asiatene har skjønt tilværelsens tosidighet.
Det betyr imidlertid ikke at de har skjønt eller har noen mulighet til å forstå Egypt.
