Vi kommer ikke utenom eneherskeren.
Han har ligget der som et intenst ønske siden sammenbruddet av kristendommen, og han har hele tiden vært der.
Hadde den katolske kirken hatt enerett på kristendommen ville vi kun ha forholdt oss til paven i åndelige spørsmål.
Det er mulig å se Paven som et bilde på Faraoen.
Og det er mulig å se framveksten av de to personene Hitler og Mussolini som en videreføring av temaet.
Musso er Ceasar. Hitler er skyggebildet av Kleopatra vendt opp ned i totalt mørke, men med en mulig henvisning til Elisabeth Nietzsche og Salome.
Tyranniet er kun interessant i forhold til Egypt og han har kun en funksjon i forhold til verden i den forbindelsen.
Alexander er budbringeren av Hellas' oppsamlede viten til Egypt. En løpegutt som mistet livet i sprinten.
Ceasar er giftemålet med Egypt og ikke noe som helst annet.
Octavian er forsøket på å holde Roma sammen etter kollapsen av Kleopatra som den første kvinnelige enehersker over Egypt.
Det finnes selvfølgelig diverse Napoleoner over hele kloden. Det finnes en i meg selv der jeg hersker over min lille krok i dette rommet.
Men muligheten til å ha noen videre betydning har kun interesse for Isis fra hennes ståsted og bosted og fra hennes person.
Vi må også huske på at 2000 år med egyptisk historie via Amon, Amon-Re og Re fram til Kleopatra er årsaken til demokratiet.
Kvinnen som Sau og flokkdyr fordrer spørsmålet om en hersker over Egypt egentlig er nødvendig.
Problemet er at dette ville ha nedlagt Egypt som fenomen samtidig.
Derfor fikk grekerne oppgaven med å studere fenomenet i en liten homofil flokk. Og lesbene fikk en enda mindre mulighet på Lesbos.
Rom forsøkte å samle grekernes visdom med Egypt og kom fram til en begynnende form for folkestyre og en videre utprøvning av Farao-rollen som globalt fenomen.
Det betyr at spørsmålet hele tiden har befunnet seg i Egypt og har nektet å bevege seg fra det utgangspunktet.
Ettersom demokrati har utspring i spørsmålet om kvinnelig makt ville demokratiet hatt en høyere andel kvinner fra starten av hvis det ikke var tilfelle.
Vi må derfor gå utfra at Isis ikke har noe mot tyranniet som fenomen.
Men det er bare interessant for henne i forhold til en kvinnelig enehersker.
