Hitler er den eneste forståelseshorisonten som er interessant i forhold til en oppvåkning om Egypt.
Som sagt gir Jesus en direkte forbindelse til Isis, og muslimene bor faktisk i Egypt.
Israel var som fenomen en motsats til Egypt og de hadde i utgangspunktet ingen ønsker om å være noe mer enn det. De har aldri prøvd å frelse noen.
Romerne er også en motsats til Egypt, men de brukte opptagelsen av den speilvendte virkeligheten til å lage et verdensrike. Dels bygd på Alexander og dels ved giftemålet med Kleopatra. Romerne er det store problemet sammenlignet med jødenes religion.
Japan og asiatene kunne knytte seg til Hitler og han kunne knytte seg til dem fordi de sto i den samme situasjonen.
Asiatenes vei til den egyptiske religionen er i utgangspunktet stengt.
Det er årsaken til at Kina fant en stabilitet i kommunismen.
Hitler er interessant fordi han kom til en oppvåkning om Egypt, dels via Hess og del som en skjult del av Nietzsches filosofi. Men først og fremst fordi Elisabeth Nietzsche hadde tatt til seg Salome som Gudinne i NT og gjort henne til en del av seg selv.
Da Elisabeth døde på tidlig 30-tall sto derfor Hitler totalt alene igjen med sin skjebne.
Hva innebar den skjebnen?
Hitler er alt grumset ved Egypt som vi hadde rensket bort fra våre liv.
Dels via Jesus som frelser, men også som en konsekvens av en avsluttende Ra-religion i Egypt som Jesus kan sies å være en del av.
Romerne er på samme måte en del av den avslutningen. Dels med avvisningen av Egypts gudeskikkelser ved tilknytningen til dem via Ulvemoren ca 400 f.kr. Og ikke minst ved at de som verdensmakt maktet å overskygge Egypt totalt. Vi tror fortsatt at det lille landet virkelig skapte noe. Imidlertd er de kun hjemkomsten av grekernes lån av Egypts visdom da Egypt tok farvel.
Hvis vi sammenligner Amon og hans vei fra Guddom i Egypt til en sammenslåing med Ra og deretter en sammensmeltning av alle gudeskikkelsene til Ra som avslutning kan vi se det som en fallitterklæring i forhold til en kvinnelig tilnærming til Isis og et uoverstigelig problem ved kvinnelig mulighet til makt som vi kanske idag nærmer oss en løsning på.
Men vi kan også se det fra mannens synsvinkel.
Amon smeltet sammen med Ra kan sees som et ønske blandt de mest råe innbyggerne og de mest brutale delene av oss selv som menn om å komme oss vekk og la sauen brenne.
Amon-Ra er sånn sett den første Heksebrenningen.
Men det var dermed en falitterklæring med ekstremt dype konsekvenser.
For selv om vi skulle klare å gjenskape et Egypt med en virkelig kvinnelig synsvinkel har vi essensen av religionen vandrende rundt i de germanske åsene.
Hitler er villig til å ofre seg som kriger for Egypt.
Og han er villig til å nedgradere seg totalt med jødeutslettelsene for å oppnå det.
Men han er ikke interessert i å reise tilbake.
...
Det burde derfor være mulig å sammenligne de to (metafysiske) realitetene.
Hva er årsaken til kollisjonen?
Årsaken kan kun være Isis som Gudinne.
I en mannlig vinkling er hun så og si usynlig i mytologien.
Hun er synlig i kampen mellom Osiris og Seth og hun er synlig som morsfigur for Horus.
Og hun beveger seg med letthet rundt i den verdenen ellers også.
Ingen påstår at hun er viktigere enn de andre eller at hun er unødvendig. Ingen påstår at hun er den eneste.
Hun er like naturlig som jorda vi går på.
Ved å snu på mytologien mot en kvinnelig vinkling blir hun veldig synlig.
Hun skjærer igjennom i Amon-skikkelsen.
Og hun fargelegger kvinnen som gudommelig og gir den mulige slutningen at ettersom vi blir ett med Osiris i etterlivet kan vi ut fra en kvinnelig vinkling si at vi blir ett med Isis.
Og den neste tesen blir at en kvinne ER Isis.
Problemet er synlig i den kristne kulturen og særlig i frikirkene.
Kvinnen har begynt å anse seg selv som gudommelig.
Og vi har begynt å behandle dem som det også.
Dette er ikke et problem sett separat.
Problemet dukker opp ved å forholde oss til Egypt slik det var for 4000 år siden.
Og det er tilfelle for de fleste av oss. Vi lever virkelig der...
Og uansett blir vi aldri helt kvitt de delene av oss selv.
