Og min påstand er at bikkja ikke bare har en motvilje mot å se seg selv som bikkje.
I øyeblikket det intreffer blir den til noe annet. Rent og intenst hat. Ekstrem depresjon.
En mann kan se en kvinne ligge med en hund og finne en pervers glede i dette.
I øyeblikket han skjønner det er et bilde på seg selv vil han fraskrive enhver forbindelse med kvinnen.
Han vil skille seg eller drepe henne.
Hva er årsaken til dette?
Hvorfor er det et bilde av en krøsjet bulldog på petterø-pakka mi? Dreper sigaretter bikkjer?
Ja. Det var derfor Nico ble kalt Nico. Det skapte en balanse i personligheten hennes.
Hatet mot bikkja er dessuten gjensidig.
Lupin blir drept i Rollarounds siste bok om Hate Potter. En kvinne kan umulig vedkjenne seg bildet untatt ved total kontroll.
Oppdagelsen av ens egen hundeside er derfor noe generelt negativt.
Det fører til påstanden om at menn er menn og helst bør holde sammen i mannlige aktiviteter.
Og at deres kontakt med kvinner har og skal ha
form av tøffe beseiringer.
Hvis det ikke er tilfelle vil mannen umiddelbart føle seg som en kvinne.
Min tese er igjen at årsaken til dette er faren for at bikkja blir avslørt.
At den ser seg selv.
Og bikkjer med selvinnsikt i flokk har ingen større styrke enn en enslig filosoferende hund.
Dette fører til antagelsen om at bikkja mangler et forbilde. Den mangler en farsfigur. Den mangler noe å se opp til i øyeblikket den ser seg selv.
Men stemmer dette?
