Det er klart jeg heller ville ha sjekket opp søte damer eller å befinne meg i dette helvetet.
Eller tatt en ferie kanskje?
Men livet har ført meg tilbake hit. Og det er ingen vei utenom.
Jeg får bare håpe at slutten ikke blir at jeg dreper moren min. Hun har blitt så involvert i hva de besøkende har foretatt seg at det er en reel fare.
Hun er nøye informert om mine seksuelle interesser.
Hun har deltatt i diverse kampanjer mot meg.
Hun blir umiddelbart informert om baksnakking.
Og ethvert hat mot henne blir uansett utført mot meg som person.
Hun samarbeider med absolutt alle.
Fra asiatiske terrordamer til muslimske kriminelle.
Fra myndigheter til voldsmenn.
Hun smiler og ler med dem og vet at hun vil komme seirende ut av kampen til slutt.
Jeg blir derfor nødt til å fortsette utgangspunktet mitt da jeg kom tilbake til denne tragiske bygda for 15 år siden.
Det fjerde bud. Det eneste bud som gjelder når man kommer hjem kun for å unngå å drepe.
Vi får håpe at jeg har oppnådd litt innsikt med å kjempe mot Jackie, David Cheetah Bwie, myndigheter, morsknullere av diverse lokale avskygninger. Og selvfølgelig massene av etterslepere som tror på terror, kriminalitet og nazisme.
