Mange har lurt på om Hillmann var en kamerat av meg. Kanskje en farsfigur? Eller et forbilde for meg? Kanskje han beundret meg? Spesielt Kaastad lurte i begynnelsen da han som myndighetsperson brøt seg inn hos ham og begynte å lure på hva slags fyr dette var.
Ingen av delene stemmer.
Jeg så riktignok opp til ham da jeg var 16 år.
Men jeg har ikke snakket med ham siden det, før han flyttet ned i den berømte kjelleren.
Årsaken er hans søster som jeg ble venn med da jeg var 17 år.
Jeg hadde tatt fra ham søsteren.
Og hans sysler i kjelleren var å grave henne løs fra meg.
Han ville ha henne tilbake.
Den eneste måten ble til slutt å flytte i kjelleren til min gamle psykolog og grave i mine mørkeste sider.
Fyren selv er snill som et lam og helt uskyldig untatt en ekkel sans for jazz...
Det jeg imidlertid skjønte var at hans søster hadde vært et bilde på tanten min.
Som jeg som sagt ikke ante noe om før få år tilbake.
Da jeg mistet faren min ble en tilknytning til hans skyggebilde noe jeg helt naturlig grep fatt i. Jeg ble etterhvert en pine for henne kan du tenke deg. Vi brydde oss mindre om hverandre men kom ikke løs fra hverandre.
