Vi, dvs absolutt hele den vestlige verden, baserer oss på jødenes forhold til Egypt.
Og vi har historisk kjennskap til hva som kan skje ved en oppvåkning om Egypt som en delkonsekvens av kristendommens fall, jødehat og allmen desperasjon.
Det er to jødiske tradisjoner som kun er forståelig sett utfra deres situasjon som mentale flyktninger fra den egyptiske realiteten.
Samtidig har vi gjort de to elementene om til en vesentlig del av våre liv.
Jeg tenker på slaktninen av påskelammet og Slangen i begynnelsen av GT.
Påskelammet har fått en positiv betydning via Kristus. Og derfor er en oppvåkning om Amon ikke farlig i seg selv. Dessuten er Sauen et så bra bilde på kvinner at en slakting av det aldri klarte å gjøre noe med selve bildet.
Jeg har imidlertid lurt på hva jødene gjorde før avreisen fra Egypt som gjorde Faraoen så forbannet at han dro etter og skrøt av å ha lagt Israel øde etterpå.
Det må ha noe med Slangen som bilde å gjøre.
Vi har dessuten en historie med Moses og en slange i forbindelse med en religiøs kamp mellom jødene og egypterne (tror jeg, slå opp. Jeg har kun sett tegneserien).
Jeg nevnte Elefanten som et bilde på Isis.
Som morsgudinne er Isis i besittelse av alle egenskapene til Elefanten som "Eksisterende i seg selv", klokhet, medlidenet og flokkinstinkt.
Den er det eneste dyret bortsett fra Delfinen som kommer i nærheten av de egenskapene.
Elefanten er antagelig adskillig klokere enn oss på de omerådene.
Jødene hadde mulighet til å forstå egyptisk religion ettersom de hadde bosatt seg på to steder samtidig, i Israel og Egypt, da de avsluttet en nomadetilværelse.
Og det er der angrepet mot Isis dukker opp i øyeblikket de hadde blitt fanget i et egyptisk traume.
Slangen er antagelig Elefantens snabel.
Og ved å bruke Slangen som inngang på sin egen religion hadde de tatt livet av den egyptiske religionen i den grad egypterne umulig kunne forholde seg til Isis i bildet av en elefant.
Det fantes en mange tusen års tradisjon med å skildre henne som et menneske, i motsetning til resten av gudeverdenen.
I tillegg dukket jødene opp i Egypt i en periode hvor Isis som gudinne var blitt skjult sammen med Anubis og andre. Selv Amon som Amon-Re var i en ekstremt utsatt posisjon og sto egentlig også for fall.
Det er i den forbindelsen vi kan sammenligne aztekerne og indierne.
Aztekerne viser at en slangetilbedelse vil føre til menneskeofringer.
Indierne viser at Elefanten som guddom uten problemer kan eksistere innenfor en religiøs tro.
Samtidig har Slangen som en egenskap ved kvinnen fått sin naturlige del av våre liv.
Skofetishisme etc viser det. Men det viser også at benyttelsen av slangen som symbol muliggjør en styrkning av kvinnes rolle, som igjen kan føre henne tilbake til Isis.
Og Elefanten i India viser at sammen med andre dyrebilder vil den kun bli en naturlig del av de andre gudene.
Som bilde på hovedgudinnen vil det antagelig uansett ikke fungere. Kun som et aspekt ved henne, slik det var fra begynnelsen av.
