Hvis vi ser Jesus som egypter men forelsket i en jødisk kvinne er det mulig å utlede 2000 års kristendom utfra den hendelsen.
Egyptisk religion og GT er umulig å sette sammen. Mest pga en total fornektelse fra jødenes side, men også pga moraliteten i deres religion. Og troen på en Gud konta egypternes mangfold.
Samtidig overgår Jesus jødene totalt i moralitet.
Og han prediker en Gud, hans far i himmelen, på en måte som langt overgår de skriftlærdes gudstro.
Hvordan er dette mulig?
En forelskelse er ikke nok til å føre religionene sammen.
Heller ikke et ønske om å frelse motstanderen.
Det finnes bare ett mulig svar:
Jesus hadde som egypter begynt å lese i det gamle testamentet.
Og under den lesningen kom han til Salomos Høysang.
Ved å lese den sangen, en total duett mellom en mann og en kvinne, en hvit og en sort, og mellom jødenes tradisjon og egyptisk tradisjon, kom han til et møte med seg selv.
Isis må ha blitt vekket til live hos ham som en realitet i øyeblikket han hørte hennes stemme.
Og Isis kom i samme øyeblikk til oppvåkning om seg selv.
Hun så seg selv i et speil.
Vi må huske på at Re var den eneste gudommen i Egypt rundt år 0.
Isis hadde blitt gradvis gjemt bort under en mellomperiode med Amon og Amon-Re.
Og ettersom egypterne virkelig ble ledet til Israel, og kun en Mosesaktig Jahve med stjerner som ledesvenner kunne ha ledet dem dit, kan vi gå utfra at den eneste måten å komme til Isis etter Kleopatras fall var å bevege seg til Israel.
Og la en person formidle det møtet via et umulig møte mellom to motstridende religioner.
Tesen med den Evige Gjenkomsten hos Nietzsche finner et utrolig godt bilde med Isis' oppvåkning om seg selv i en bortgjemt bok i Israel.
Hun blir beskrevet som en sort kvinne.
En umulighet innenfor den tradisjonen.
Og enda viktigere kunne Isis bare forstås som møte mellom oss som ikke-afrikanere og Afrika.
Ved å gjøre Isis til den sorte kvinnen ble møtet med Isis via Jesus mulig.
Men vårt videre møte med Egypt ble umuliggjort.
Isis ER sevfølgelig ikke en sort kvinne.
