La oss se på filmen A Degree Of Murder som et filosofisk statement.
Filmen kan sees som et samarbeid mellom Brian og Pallenberg i Tyskland.
Handlingen er kort fortalt at en kvinne får besøk av en mann som hun dreper og deretter koblingen til to venner som hun ansetter for å bli kvitt liket.
Den første delen kan sees som en påstand om at et misbriukt barn eller en voldtatt kvinne selv må hevne ugjerningen hvis relasjonene i en trekantshistorie tilsier det.
Dette kan skje i tilfeller hvor offeret sender private anklager til dommeren om at han egentlig er den skyldige.
Men problemstillingen kan antagelig også sees videre enn det.
Den andre delen er enda mer problematisk.
Den sier at gjerningsmannen bør få leve hvis han i rollen som offeret dreper seg selv. Symbolsk skjer det i filmen ved at kvinnens eks framprovoserer mordet på ham selv, og at han som gjenferd forsøker å hjelpe dommeren med å grave ned liket.
Det innebærer at overgriperen er en farsfigur for både offer og dommer. Og at han har blitt brukt til overgrepet av begge i utgangspunktet. Han handler slik han ville gjort og utfra sin natur. Men han handler allikevel på tvers av de involvertes ønske.
Det underliggende spørsmålet er altså hva som skal til for å kunne dømme personen ved å sette opp problemstillingen slik at han i utgangspunktet er uskyldig, at dommer og offer er de skyldige, og at han reelt har utført handlingen mot dommer og offers egentlige ønske.
