Ja. Samma faen.
Jeg har en liten bekjennelse å komme med.
Tara Browne.
Vi snakker om et infløkt mord.
Verden værste krimgåte.
Brian Jones drepte Tara Browne.
Beviset på det er forholdet hans til Hendrix (som Jagger med rette irriterte seg over).
Hendrix ble dommeren slik Brian hadde vært det for Lennon.
Now! fra '65 betyr Won!
Se på de to siste sangene:
Little Red Rooster.
Surprise Surprise.
Brian var en god venn med Browne. Men det må ha vært ting som spilte negativt inn i vennskapet.
Brian som outcast. Og han var virkelig en outcast, i adskillig større grad enn f.eks Lennon.
Han ble tatt med i fine parties med Browne og det kan ha skapt et ønske om en avstandstagen. Browne hadde to ypperlige valg (Frankrikes kunstliv og slaraffenliv og England og trygg og innbringende jobb).
Hevnlåta var Little Red Rooster.
Se for deg at du irriterer deg grenseløs over din kamerat Browne som du mer og mer intenst ønsker langt bort.
Du tenker Brownies.
Cookies.
Sam Cooke. Som er neger og brown.
Og så låta Little Red Rooster av Sam Cooke.
Sangen Surprise Surprise som avsluttet albumet henspiller på at den "roosteren" Cooke besynger er en penis (hans egen forresten).
Det er en henvisning til transvestitten Amanda Lear.
Deretter fikk vi inntoget av Klein (Cookes manager) som stilte seg ved Jaggers side og skulte olmt mot Brian.
Vi fikk Hendrix som stjal vilt. Og som dro til Marokko i '69.
Vi kan si at Brian var i en presset situasjon. Lennon og Dylan var etter ham. Sparket mot Browne var antagelig utslag av desperasjon.
Men Brian visste at han var skyldig.
Det var derfor han tok vare på Suki.
Og det var derfor han tok vare på alle unntatt seg selv.
Vi har også A Degree Of Murder.
Jeg har opplagt nok tolket den filmen som en bearbeidelse av hva han selv gjennomgikk. Folk var ute etter han for å si det sånn.
Men sett mot Tara blir også den filmens betydning noe helt annet.
Brian i nazi-drakt var nettopp det. Han var i en situasjon hvor hans problem var avdekket og han var stresset nok til å vise sitt sinne. Og, ja, det henspiller direkte mot Surprise Surprise.
Da Brian ble sparket vilt av andre ble han våken nok til å konfrontere sin egen demon, personifisert i Tara Browne.
Merkelig at Tara baklengs blir A Rat forresten.
Kanskje et feminint navn med spark mot faren samtidig?
Men Lennons reaksjon på Taras død blir også mer forståelig.
Han kunne Stones ut og inn og må ha sett sammenhengen.
Og det ga ham et grunnlag for å sette inn direkte angrep mot Brian. Fyren var tross alt hans saviour. En Jesus for Lennon om enn mindre enn Beatles (hvis jeg tolker Dylan riktig naturligvis).
Brians historie handler antagelig om et trekant-drama.
Og hvis den bare handlet om det ville ikke historien hans vært særlig interessant. Dama hans lå med en annen og påstod at han var faren.
So what?
Det kan også handle om et far-sønn drama og helt reelt avdekket i Taras historie (Brian så seg selv som Amanda Lear. Eller at en farsfigur egentlig var ute etter ham).
Selv der er ikke historien særlig revolusjonerende.
Egypterne hadde sin Osiris og sin Seth.
Det kan også handle om avsløringen i uttrykket "Brian is the father" som kunne bety at Brian lå med dama si via farsfiguren.
Spesielt, men kanskje ikke mye mere enn det.
...
Greit.
Kanskje du er skyldig allikevel.
...
Det fører til konklusjonen at Brian er viktig fordi han gjorde seg ferdig med eller identifiserte seg totalt med et evig problem.
Og gikk over i ett nytt.
Han kom fram til der vi alle står. Problemet med kvinnen overfor Gudinnen.
Det finnes ingen andre problem. Og Brians far er i forhold til det kun et forvirringspunkt.
Problemet er at fadermordet "vant".
Vi ønsker kun å se det heroiske i et fadermord i forhold til et scenario hvor vi som aztekerne heller slakter 15000 mennesker i året for å unngå å se det.
