Quetzalocoatl
Det er på tide å se litt nærmere på Quetz (forkortet), den aztekiske fjærkledte slangeguden.
Det vil si; han var opprinnelig en lokal gudom.
Og han gjennomgikk noen sentrale forandringer innenfor aztekernes mytologi.
Hvis vi ser på symbolet slange med fjær kan vi anta at det henspilles på noe kvinnelig.
Men hvorfor det bildet?
Vi kan se det som et forsøk på å forstå noe fra en "uvitendes" synspunkt.
Og vi kan forestille oss fastboende indianere i de sørlige strøkene som møter indianske nomader fra nord.
"Snakker med ulver" med Costner er de hvites møte med den samme underlige religionen.
De samme indianerne brukte fjær og de har også idag ritualer hvor de ber bønner til ulver.
Åndelig sett rir de med dem og lever blandt dem.
Det er ganske sikkert uttrykk for friheten på de nordamerikanske steppene og identifisering med ulvens frihet som rovdyr og kriger.
Det spesielle er at religionen er rettet for en stor del mot kvinnene.
Det er det problematiske.
Anubis som sjakal i Egypt ble problematisk og skjøvet ned til balsameringstjeneste i takt med at Amon som bilde på noe kvinnelig fikk økt popularitet. Anubis var opprinnelig en av de mest populære (hvis ikke den mest populære).
Aztekerne lagde antagelig en parallell-tilnærming til Gudinnen Isis (selv om de ikke kalte henne Isis) og en slik tilnærming kunne bare skje i et fasboende samfunn.
Og vi kan se forsøket som en direkte kvinnelig tilnærming.
Hva skjedde med Quetz?
Han gjennomgikk forandringen fra Slange-fjær Gud til å bli en latterlig fyr som gikk rundt og bar mais på ryggen
Mais har ihvertfall blandt de hvite amerikanerne betydningen "solfyllt" "glede" osv.
Vi kan imidlertid gå ut fra at det ikke var Quetz' mening med sin mais-sankning.
Det var et forsøk på å få et problem på avstand.
Hvis vi samtidig ser indianernes tradisjon med å brenne sine lik kan vi gå ut fra at de to elementene skapte troen på at gudene ofret seg selv ved å la seg brenne opp av sola for at den skulle få næring til å holde det gående.
Da først det utviklet seg fra selvantennende mannlige guder til ofring av mennesker var tragedien skjedd.
Det var fortsatt mest menn som ble ofret, men også kvinner og barn, antagelig under perioder med manko på mannlige ofre.
For oss som europeere er det påfallende at møtet mellom de to kontinentene sammen med en sluknet tro på kristendommen utviklet seg til et folkemord som virkelig lignet aztekernes ofring av mennesker.
