Som ektefødt barn av Kleopatra og Ceasar krever jeg å innsettes som konge over Egypt. Umiddelbart.
Nei.
Faren min heter som sagt Anthony og min forbindelse til Rom svekkes umiddelbart i den sammenhengen selvfølgelig.
Heldigvis egentlig. Å herske over både Rom og Egypt er like ille som å herske over Egypt og Israel samtidig (med et høysete i et katolsk Roma) som var Jesus' situasjon.
Hvorfor identifiserer jeg meg med Ceasarion? vil du kanskje spørre.
Grunnen er ganske enkel.
Jeg kan umulig ta over denne plassen, denne bygningen og den arbeidsplassen jeg driver.
Det er fullstendig umulig. Og bygdeidiotene som har prøvd å kaste meg fra min lille trone i 12 år er bare den latterlige overbygningen på scenarioet. Det samme gjelder norske myndigheter, amerikanske, Bw-mafiaen og japanske harakirikvinner.
Jeg ble født for å stå i situasjonen Han Kan Ikke Ta Over, Men Han Må Allikevel Gjøre Det.
Kort fortalt dreier det seg om min mors overtagelse av dette stedet i kamp mot 2 eldre søsken, en gutt og en jente, og den siste maktkampen mellom henne og hennes yngre bror fikk sin avslutning da de forsøkte å drive stedet sammen.
Den yngre broren døde sammen med min bestefar.
Han fikk 3 døtre og alles skjebne dreier seg dels om muligheten til å kjempe tilbake den makten de mistet da faren deres døde.
At han hadde planlagt å la moren min ta over og var i ferd med å skaffe seg et annet yrke spiller ingen rolle for dem.
De kommer alltid til å stå der som en mur for å hevne seg. Ikke lenger for å ta over en falleferdig butikk, men for fastsette den yngste sønnens historiske rett.
Min mors to eldre søsken har aldri hatt tanker om å kjempe tilbake mot henne.
Og heller ikke deres barn.
Men den tredje generasjonen har prøvd å stå i min rolle her, ved å komme hit som sommervikarer o.l.
To gutter, fra hver familie, har prøvd dette.
Den ene døde i en motorsykkelulykke som kan ha vært selvmord. Den andre tok livet av seg.
Kleopatra på tronen i Egypt handler om kvinnelig maktovertagelse i forhold til den egyptiske religionen.
Det medfører en avdekning av Isis' betydning som vi så vidt har vært innom. Og det handler om kvinnens problem stående overfor scenarioet, som vi har gått grundig gjennom.
Kleopatras skjebne viser det problematiske.
Men enda mer interessant er Ceasarions rolle.
For selv om Kleopatra hadde klart å gjenreise Egypt og startet grunnlaget for den kvinnelige herskerinnen ville hun stått overfor sønnen sin som et problem.
Sønnen ville hatt en referanse til Rom og mannlig styrke.
Og sjansen ville vært stor for at han ikke ville skjønt poenget med Kleopatra som den første av en lang rekke med kvinnelige herskerinner.
Ceasarions rolle var over og han ville gått under i øyeblikket han kom til makten. Uansett.
