Har ikke mye mere krefter (opplagt nok).
Er det mulig å leve uten foreldre?
Venner?
Inntekter?
Eget liv?
Kjærlighet?
Ja.
Uten bikkjesjela mi har jeg egentlig levd på lån den siste tiden.
Jeg innfører derfor en ny gudinne.
Romolus.
Hun er influert av romernes ulvemor, og har sånn sett tilhold kun i ikke-Afrika.
Men det er jo også hele poenget. Vi trenger en forbindelse til Egypt og Romolus er den eneste mulige forbindelsen, historisk sett.
Hvis vi ser Jesus som et forsøk på å opprettholde troen på Gud, dvs Isis, kan vi se hans ferd slik:
Født i Betlehem.
Drar umiddelbart til Egypt og blir der opplært av sin far, egypteren Josef.
Da han fyller 30 år drar han til moren sin Maria i Israel og kaster der av seg sin kamelhårs-skjorte.
Han drar deretter til Jerusalem hvor han planlegger et kupp mot den jødiske religionen.
Måten det skal skje er ved et selvmordsangrep i templet midt under påskehøytidene og som en anknytning mot Amon ved å bli drept der lammet skal slaktes.
Dette lykkes ikke (og antagelig var det heller ikke meningen) og han ender sin foreløbige ferd på korset.
Vi har deretter en mellomperiode som kan kalles Oppstandelsen.
Det neste som skjer er at han fører den lugubre skurken Paulus som esel til Roma.
I Roma ender Jesus' ferd.
Det dannes en kirke og den sprer seg deretter i diverse fragmenter over det meste av kloden. De fleste av dem, inkludert den katolske, har tvilsomme sider. Som alt annet har det.
Som grunnlag for den ferden brukte Jesus romeren Julius' selvmord i det romerske senatet som forbilde. Men som egypter ser han historien fra Kleopatras synsvinkel.
Han vil danne en forbindelse til verden utenfor Egypt, men som en villet handling for Egypt, og ikke som Julius for opprettholdelse av den romerske staten.
Og der dukker problemet opp.
Da Jesus kommer til Roma finnes det ingen vei derfra til Egypt.
Det dreier seg om en ufullført pyramide.
Og kun den som tør å bestige Romolus, og bruke henne som esel til Egypt, har mulighet til å gjenopprette forbindelsen.
Det er der jeg kommer inn.
