Jeg har vært inne på temaet flere ganger, men ikke direkte sett mot den boka som en mulig løsning på kvinnens problem på hennes vei mot Egypt.
At Pauline Reage bevisst benytter seg av et litterært knep for å kneble sin elsker er opplagt.
Han er O.
Spørsmålet blir da om han vet det selv.
Og det kan være et viktig poeng.
Hvis han gjør det skaper det muligheter for kvinner. Det innebærer en vilje til å omgå forbudet, og å unngå å havne i rollen som Domina for å oppfylle en manns fantasier.
Selv Gro kan brukes til dette som påpekt i det uendelige av Ambjørnsen.
Dette temaet er en vesentlig del av tysk historie fra Sacher-Masoch men han som de Sade strander i den mannlige fantasien. Om enn han i motsetning til de Sade avslører illusjonen på en totalt ærlig måte.
Det hele er et spill, og kvinnen må spille uinteressert for overhode å gidde å nærme seg temaet, hvis hun ikke bare er dum.
For å bevege oss litt vekk fra det seksuelle aspektet så kommer Elisabeth Nietzsche inn via Salome-vinklingen som det første løsningsforslaget på kvinnelig overtagelse av makt.
Broren hennes er totalt i hennes hender.
Samtidig finnes det i verkene et intenst opprør mot dette.
Han må derfor på ett plan både ha vært klar over det og kjempet mot det.
Samtidig som han allikevel var fullstendig overbevist om sin egen fantastiskhet.
Det problematiske med Elisabeth som den styrende over broren, noe som må ha vært opplagt for alle i det minste fra 1890, kan sees som en delårsak til det vanvittige i det tyranniet som utviklet seg da Hitler kom til makten.
Problemet med å forholde seg til kvinnelig overherredømme må ha vært like vanskelig for dem som å hanskes med jødene.
Og løsningsforslaget (hvis det hadde kjempet seg fram) hadde antagelig vært noe ala Lesbos hvis Hitler hadde klart å sende alle jødene til Palestina, ikke bare 60000 (fra 1933 til 1941) og antagelig med en minnesmynt ala Goebbels markering av der Angriff (en mynt med et hakekors på den ene siden og en jødestjerne på den andre. De forsøkte virkelig...
Vi har nevnt en forholdsvis ukjent kvinne som Grete Gulbransson som en viderefører av Elisabeths bevisste styring av menn.
Mens Elisabeth benytter seg av broren først og fremst i filosofisk retning utforsker Grete det seksuelle omerådet via broren sin (den pedofile Norman Douglas)og mannen sin (den notoriske skjørtejegeren Olaf Gulbransson).
Hun unngår ansvaret for handlingene, men samtidig fører det til at det hele går over styr.
Olaf var f.eks sjalu hisides det fattbare, noe som kun kan ha sammenheng med hans egen nikkedokke-rolle.
Den neste viktige personen som arvtager av tradisjonen er Ingeborg Bachmann.
Det litterære projektet hennes Todesarten, dødsmåtene, handler om hvordan det kvinnelige drepes og det ble avsluttet alt for tidlig etter en bok, Malina, da hun selv døde.
Men sett mot hennes projekt som et ønske om en fri kvinne handler kvinnens død om å kunne overta styringen.
Hvordan dette kan gjøres bevisst er et nesten umulig vågestykke.
Elisabeth gjorde det av naturlig medfødt styrke.
Og Grete av en vanvittig utforskertrang som ble holdt i tømme.
Men ingen av dem ville vedstått seg det.
Heller ikke Pauline Reage antagelig.
Derfor er Bachmans vei inn i den kvinnelige psykologiske villskogen livsviktig.
