Hva har zoofili med Egypt å gjøre?
Så vidt jeg vet ingenting.
Faktisk er jeg 100% sikker på at det ikke finnes noen sammenheng.
Hvis vi ser Egypt som oppvåkning om Gudinnen, dvs Isis, vil en sammenblanding mellom gudeverdenen, dvs gudene i dyreskikkelse, og dyresex måtte føre til et vilt kaos som overskygget Isis fullstendig.
Samtidig er det umulig å forholde seg til Egypt uten å forholde seg til sine dyriske sider.
Med unntak av den siste perioden, hvor Ra var den eneste Guden.
Å forholde seg til en gud, sola, er egentlig en umulighet.
Og Ra kan derfor kun sees som Egypts avslutning.
Ra må sees i forhold til Egypts historie.
Og det er mulig å se Ra som Isis' ultimatum.
"Nok utenomsnakk og nok fiendlige latterliggjøringer fra Rom og Israel. Hva tror dere egentlig på??"
Det går også an å se problemet som selve forbindelsen mellom Egypt og resten av verden.
Det var umulig for utenforstående å forholde seg til den virkeligheten. Ulvemoren f.eks er kun mulig å forstå som både et angrep mot Egypt og en italiensk fantasering om negrene som en invaderende fare mot Europa.
Ca 400 f.kr skjedde tilknytningen mellom Rom og Egypt, lenge etter at Anubis var borte fra egyptisk virkelighet.
På samme måte begynte jødenes slakting av lam i en periode hvor Amon som Guddom sto for fall.
Ra som avslutning peker direkte mot Jesus som frelser.
Og det må bety noe i forhold til henholdsvis Rom og Israel.
Rom og Israel hadde på hver sin måte forsøkt å forholde seg til egyptisk virkelighet.
Rom kan sees som et samsvar med andre kulturers gudetradisjoner.
Det dreier seg om mange guder. Flerguderi.
Det peker tilbake til Hellas og fram til de norrøne gudene.
Ettersom Egypts kultur er så gammel kan tradisjonen med flere gudommer knyttes til dem som tradisjonsbærere, selv om fenomenet er langt eldre.
Israel forholdt seg tilsynelatende kun til en gud.
Samtidig må vi se Israel som opprør mot Egypt, og stående i den virkeligheten som i et traume.
Slangen som bilde på den eneste eksisterende gudommen i Egypt.
Og slaktingen av lammet i templet som et bilde på Amon.
Jesus som egypter tolker slaktingen av lammet som at israelerene virkelig forholder seg til to guder.
"Du skal ikke ha andre guder enn meg" blir fra en egyptsik synsvinkel et opplagt falsum knyttet mot den tradisjonen.
Samtidig mener Jesus som egypter at jødene i utgangspunktet har rett.
Problemet er (ut fra min forståelse) at de forsøker å slite de dyriske sidene av livet vekk fra seg selv samtidig.
Det fører til en sammenligning mellom Rom og Israel sett fra Egypt.
Romerne har et utall guder. Ingen av dem står på noen ubestridt førsteplass.
Israel har forsøket på kun en gud.
Vil en sammenføyning mellom de to virkelighetene være mulig?
Nei.
Ikke uten at vi anser romernes guder kun som egenskaper ved mennesket og forskjellige aspekter av naturkreftene.
Jødenes gud ville i den enhetlige tolkningen bli den egentlig eksisterende guden.
De andre er kun bilder. Myter.
Ved å godta det forsvinner Zevs og de andre samtidig. Eller Jahve blir diffus og umulig å forholde seg til.
Kun egypternes løsning er mulig som sammenfatning av begge virkelighetene.
Men hvorfor innførte da ikke Jesus Isis i Israel?
Hvorfor dro han ikke til Rom og innførte Isis der istedet for å ofre seg i Israel?
Fordi Israel er et speilbilde av Isis som den egentlige og eneste guden.
Og fordi Rom umulig kunne forholde seg til kun en gud.
