Det å bruke engelsk innebærer nemlig at du henvender deg til England.
England gikk under på 60-tallet.
Og det innebærer at du snakker med Uz.
Men det er ikke mulig å snakke med Uz.
Derfor, hvis du henvender deg direkte til personligheter som Dara eller Niagara kan du til nød bruke språket.
Hvis ikke må du gå en omvei. Ettersom Uz alltid snakker via omvei til deg.
Via overvåkning, muslimske terrorister, en idiotisk reklame eller et ødelagt program.
Eller en bombet by.
Selv om det å bruke ditt eget morsmål kan synes som et særdeles direkte middel for å nå fram til det skidzofrene monteret vi har med å gjøre er det egentlig kun en måte å møte den andre parten med respekt og likeværd.
Det er ikke et tegn på at du føler deg like høyreist som det store landet eller at du er like betydningsfull el.l.
Det er den eneste måten ettersom den eventuelle samtalepartneren ikke er der og heller ikke kan være der per definisjon.
Russernes bruk av tolk var i utgangspunktet glimrende, men pga splittelsen i de to blokkene Kommunisme og Den Frie Verden ble utgangspunktet for å gjøre dette glemt.
Vi har bildet av den idiotiske sovjetiske presidenten som har gjemt seg bort i sin egen glemte verden i en sta kamp mot resten av verden.
Russland var blitt Uz og den eneste måten å snakke med seg selv er å bruke sitt eget språk.
