Hvis vi ser inkaene, aztekerne og mayaene som speilbilder av vår kultur må vi avslutningsvis ta med de nordamerikanske amerikanerne og deres Ulve-religion.
Fenomenet gjenspeiler Anubis som problem.
Hvis jeg har rett i at Anubis dannet grunnlaget for en forståelseshorisont mot Løvinnen er det opplagt at dette var mulig å angripe.
Romernes Ulvemor var kun avslutningen.
Det holdt for besøkende å poengtere at tross alt var hunder mulig å ligge med.
Det poenget knekte imidlertid ikke Egypt.
Anubis ble satt til balsameringstjeneste.
Som forståelseshorisont mot kaos er han uangripelig.
Problemet er at Amon som ble den avslutningsvise hovedguden i Egypt umulig kunne ha en annen funksjon enn en forsøksvis tilnærming til kvinnelig selvstendiggjøring. Amon fungerer innad i Egypt og ble derfor populær.
Dette gjenspeiles i våre dagers kvinneidealer.
Amon som Vær danner ingen forståelseshorisont mot Løvinnen.
Væren blir ikke klokere av å slippes ut for å slaktes av rovdyr.
Dessuten er en tilnærming til løvinnen ikke mulig ved å identifisere seg med henne.
Lesbiske slave-herskerinne forhold viser forsøket på dette som en løsning, men Amon og Løvinnen som par kan umulig få en global betydning.
Lesbos er den ønskedrømmens avslutning, selv om den lever videre i personligheter som Bettie Page.
Den eneste mulige løsningen for kvinnen er å benytte dyreskikkelser som overlever på savannen, på lik linje med Løvinnen.
Og den eneste måten hun kan se seg selv i forhold til Løvinnen er Elefanten og Giraffen.
Det er årsaken til at kattepusene ble alet opp til så knøttsmå og nusselige kjæledyr.
Elefanten og Giraffen gir to forskjellige innfallsvinkler, men begge deler handler om at løvinnene handler i flokk.
Elefanten er en enorm mengde kvinner som beskuer Løvinnen som fenomen.
Giraffen er muligheten hos kvinnen til bli et selvstendig vesen innenfor flokken, og å se situasjonen litt fra oven.
Dette har ganske sikkert vært opplagt for eypterne i 5000 år.
Grunnen til at de valgte Amon er vanskeligheten med å plassere en giraff eller en elefant inn i gudeverdenen på annen måte enn at det hele blir en latterlighet.
